Et lite blikk på livet i Peru
Det var ingen tvil om at når en først skulle på guttetur, så måtte det iallefall ha noe med bil å gjøre. Vi hadde to mål for øyet for turen, og gullgruvelandsbyen La Rinconada på 5000 meters høyde og deretter jungelen var vi skjønt enige om at måtte være en ypperlig kombinasjon for en helg.
Dette er det noen av lærerne i Juliaca holder på med når de ikke er på jobb. Sjekk denne linken: http://www.youtube.com/watch?v=IDLYXmiIAt4
Vel i skrivende stund befinner Veronika og jeg oss paa et bedre hotell i La Paz, Bolivia. Veronika ville ikke forlate Peru foer hun ogsaa hadde vaert i nabolandet. Derfor tok vi kummerlige taxier og busser i dag og reiser hjem i morgen. I kveld noet vi middag 15 etasjer over bakken med vakker utsikt over byen med ca 1 600 000 innb med omraadene rundt.
Naa er det mindre enn tre uker til vi reiser hjem til Norge igjen. Det gleder vi oss til og tar med oss mange gode minner. Neste helg reiser jeg, Olav, paa ekspedisjon med et par andre og skal blandt annet besoeke verdens hoeyestliggende by. Det blir nok en siste bloggsak fra den turen.
Kan ellers melde at vi er internettloese og derfor ogsaa telefonloese de siste ukene i Juliaca.
Jeg skjønner at mine kresne lesere nok reagerer på en noe kjedelig og lite kreativ overskrift, men det var vanskelig å finne på noe annet. Men at det å feire 17. mai nesten 4000 moh er kjedelig, er iallefall ikke sant.
3. mai er en stor dag her i Juliaca. Det er en festdag på en fjelltopp like ved oss. Denne dagen kan du få kjøpt og velsignet miniatyrhus, -biler, -redskaper, -sykler, ja, alt du kan komme på finnes i små miniatyrer til salgs i boder. Dersom du får velsignet noe, kommer du til å få det dersom du bare tror nok at det kommer til å skje…
Det er nok sant at mange ting i Peru er svært tungvint. Ta feks det at butikker svært ofte ikkje kan veksle så mykje som ein tiar utan å springe rundt til nabobutikkene for å få småpenger eller at me ikkje kan betale rekningar på nettet osv. MEN det er faktisk mange ting som er tusen ganger enklere i dette landet enn det er i Norge og. Ta feks denne vogna du ser på bildet(legg spesielt merke til alt). Denne ville gjort Reodor Felgen grønn av misunnelse og satt Petter Smart i forlegenhet. Her kan du få sveist, lappa og mekka det meste til ein overkommelig pris.
Ting og tang, spesielt ting er billigere her i Peru enn i Norge. Det kommer seg selvsagt av at lønningene i landet her er betraktelig minder enn i Norge, men tenkte likevel at skulle skrive ned noen priser for å holde dere oppdaterte der i nord.
Vel, då var den siste bleia skifta, i alle fall for denne omgang. Elisabet greip agnet med dropsbelønning som ein sulten spekkhogger og praktiserar for tida ivrig toalettgange. Det er herleg for oss, sjølv om det ikkje er til å stikka under ei keramikkpotteplantepotte at det av og til skjer seg.
Då eg rett og slett ikke var i stand til å oppdrive truverdig bleie-statistikk på statistisk sentralbyrå, må eg bruke andre midler for å finne aktverdige tal på dette; nemleg meg sjølv.
Det ble ikke særlig mye snø, påskefjell, appelsiner, våte barn, klabbete ski og fjellsol på oss i påsken. Derimot fikk vi plenty med sol på kysten og nøt late dager ved bassengkanten. Her ser vi Miriam i svevet.
Påsken i Peru er ikke så langvarig som i Norge, vi starter skolen på mandag. Feiringen av påskehøytiden er heller ikke som vi er vant til i Norge. Den største forskjellen er kanskje at katolikkene her markerer langfredagen med prosesjoner og skuespill i gatene. 1. påskedag har katolikkene ingen stor feiring av Jesu oppstandelse. I Arequipa feires 1. påskedag stort sett med at en Judasfigur blir sprengt. Det blir spennende å se i morgen hvordan 1. påskedag markers i kirka vår.
En dansk professor med navn Ann Tabor som er en av arkitektene bak tilbudet om fosterdiagnostikk sier at tilbudet om disse prøvene av foster er en suksess. Hvorfor? Jo, det fødes nesten ikke barn i Danmark som har Downs syndrom lenger. Se link: http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.6541354 Nesten alle i Danmark som er gravide med et barn som har Downs tar abort, og ingen andre land i verden føder så få med denne kromosonforskjellen. I Norge tar 85% abort etter påvist Downs. En suksess?
Er det virkelig en suksess at flere og flere, snart alle, velger bort et barn som har Downs? Hva da med barn som mangler en arm eller noen fingrer? Hva med vannhode?
At noen kaller det en suksess at vi klarer å skille ut de barna(ja, jeg kaller det et barn)som ikke helt passer inn som vi kunne tenke oss, synes jeg er vannvidd. Dette får tankene mine over på utrensking.
Jeg sendte en mail til Ann Tabor og spurte om hun virkelig mente at det var en suksess at det nesten ikke lenger fødes barn med Downs. Jeg venter ikke svar fra henne, men jeg oppfordrer alle til å tenke over hvilken retning vi vil at samfunnet vårt skal gå i. (Og skriv gjerne en mail til henne dere også dersom dere reagerer som meg, da kanskje hun forstår at ikke alle mener det er en suksess. Mailadr finner dere på google navn+universitetet i københavn)
Siste kommentarer