Hvor går vi?

En dansk professor med navn Ann Tabor som er en av arkitektene bak tilbudet om fosterdiagnostikk sier at tilbudet om disse prøvene av foster er en suksess. Hvorfor? Jo, det fødes nesten ikke barn i Danmark som har Downs syndrom lenger. Se link: http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.6541354 Nesten alle i Danmark som er gravide med et barn som har Downs tar abort, og ingen andre land i verden føder så få med denne kromosonforskjellen. I Norge tar 85% abort etter påvist Downs.  En suksess?

Er det virkelig en suksess at flere og flere, snart alle, velger bort et barn som har Downs? Hva da med barn som mangler en arm eller noen fingrer? Hva med vannhode?

At noen kaller det en suksess at vi klarer å skille ut de barna(ja, jeg kaller det et barn)som ikke helt passer inn som vi kunne tenke oss, synes jeg er vannvidd. Dette får tankene mine over på utrensking.

Jeg sendte en mail til Ann Tabor og spurte om hun virkelig mente at det var en suksess at det nesten ikke lenger fødes barn med Downs. Jeg venter ikke svar fra henne, men jeg oppfordrer alle til å tenke over hvilken retning vi vil at samfunnet vårt skal gå i. (Og skriv gjerne en mail til henne dere også dersom dere reagerer som meg, da kanskje hun forstår at ikke alle mener det er en suksess. Mailadr finner dere på google navn+universitetet i københavn)