Like utenfor Juliaca stod dette huset og vinket farvel til oss da vi forlot byen for siste gang. Fra Juliaca gikk turen til Arequipa og videre til Lima og til slutt Norge.
Her er bilen og bagasjen vår pakket og klar til å lette fra Arequipa. Du tenker kanskje at vi hadde med oss mye bagasje? Jepp, det stemmer. Vi bommet litt på vekta. Dvs vi hadde med oss 63 kilo for mye. I kroner og ører tror jeg det hadde blitt rundt 15000 kroner ekstra å betale for dette. Heldigvis fikk vi sendt bagasjen i noen andre sitt navn, så det gikk greitt det også.
Det var en litt rar stemning på flyplassen da vi skulle reise. Her tar Benjamin farvel med sine to klassekamerater.
I Lima besøkte vi en fontenepark som blant annet kunne by på verdens høyeste fontene og fantastiske lysshow mm.
Et høydepunkt i parken var en fontene som det var mulig å gå inn i. Det var umulig å vite når vannet kom på eller slo seg av, så her måtte en gamble for å komme inn i midten. Det var veldig gøy helt til vi ble veldig våte. Her er Benjamin låst fast bak en mur av vann og venter på at fontene skal stoppe slik at han kan springe ut.
Et siste farvel med Stillehavet og Lima.
Horisonten takket for i år ved å vise seg fra sin beste side da flyet hadde lettet.
Et år i Peru er over. Det føles som vi nettopp reiste bort. Det har på alle måter vært et fantastisk år med utrolig mange spennende opplevelser. Vi har lært mye om en annerledes kultur og sett hvordan misjonen jobber for at flere skal få høre om Jesus som døde for oss.
Til alle dere som fortsatt er i Peru: Takk for et fantastisk år sammen med dere. Vi kommer til å savne både dere og landet. Lykke til med arbeidet.
Yes, du er i gang igjen. Kom ikkje på at bagasjen var verdt så mykje. Sender rekning. I mårå er det skulestart her. Lev vel.
snufs…..takk te dokke og. Savne dokke masse allerede. Solveig vise v-tegnet ialle anledninger som hu forvente at v sko ha vore…..og det gjer vondt i hjerta mitt kvar gong. Lykke te med studering og jobb. Hils Elisabeth med ein bamseklem og sei gratulera med dagen som va den 7.
Sverre: når du skriv “lev vel” føle eg at du ønske å ikkje ha noko med meg å gjere meir. Er det noko me ikkje har skværa opp i? Syns i så fall det er greitt å ta det har på bloggen, i det offentlige rom.
Forstår eg må vega mine ord. Prøv å ta alt i beste meining, så får du eit lettare liv. Men er det noko du føler for å skværa opp, synes eg du skal laga eit blogginnlegg om det. Arbeidstittel: Olavs bekjennelser
Ellers har skulen starta, og alle kome til Juliaca i dag. Nå er det velskomst med Delys pizza og masse brus. Lørdagskos, yes!
SNUFS, jeg også! Jeg tror ikke alle fysiske avskjeder gikk ordentlig inn på meg i juni. Men her i et anntet hus i en annen by gikk det plutselig inn på meg – da jeg så bildene deres! Takk for at dere var her! Så kan vi treffas i Mandal en gang i framtida!