Da er det bare å gratulere. Veronika blir i dag 30 år. For ganske mange, litt usikker på hvor mange, år siden traff jeg Veronika på Skjærgårdsgospel. Da falt jeg for henne med en gang, og har siden ikke klart å reise meg… Veronika har bare blitt vakrere for hvert år som har gått, og jeg er utrolig heldig som har en så god kone. Veronika, du er en god mor, kone og venn. Takk for alt du gir av deg selv til andre.

Jeg skal være litt forsiktig med å bruke bloggen min i politisk øyemed. Jeg kan love at det ikke kommer til å skje oftere enn vi har skuddår.

Men. Nå er det tross alt bare noen få dager igjen til vi skal velge nytt Storting her i landet igjen og jeg klarer ikke holde munn.

Norge går som det suser og de fleste av har det igrunn godt nok på mange vis. Kanskje noen tenker at det ikke er vits i å stemme? “Min stemme betyr ingenting” Det er helt feil. For mange av kandidatene på Stortingslisten i år er det på meningsmålinger bare noen få hundre stemmer som skiller ulike kandidater fra å komme inn. Meningsmålingene viser også marginale forskjeller mellom borgelig og sosialistisk flertall.

I og med at jeg jobber på en privatskole, ikke ønsker å ha barna full uke i barnehage og SFO, ønsker et samfunn som bygges på kristne verdier, mener at ekteskapet er noe som hører til i de heterofile rekker, og bla bla bla, har jeg bare ett alternativ i denne valgkampen. Det er å stemme borgerlig. Nå er ikke jeg enig med alle borgerlige partier i alt. Langt i fra. Men jeg tror det er viktig å få et borgerlig flertall på Stortinget som kan hindre en den rød-grønne regjeringen å kverne på med sin uheldige utforming av samfunnet. Jeg tror at verdiene denne regjeringen har i bunn ikke er på å skape ett bedre samfunn.

Vel. Du må velge selv. Sjekk nettsidene til de ulike partier og STEM!

At dette var det beste bildet vi klarte å produsere av min vakre jente på hennes bursdag, sier nok sitt om at kameraet jeg kjøpte i vår ikke holder det det lover. Evt kan jeg også skylde på at Veronika, som offisielt sett har fått kameraet til sin 30-årsdag(som først er om 2 mnd) snart bør begynne å bruke det.

Miriam feiret i alle fall bursdagen sin med en flott gjeng jenter 31. august. Da var alle jentene fra klassen på besøk. Og sånn rent bortsett fra at Elisabet slo en tann ut av den ene gjesten må vil vel si at alt gikk godt etter den velkjente planen; gavedryss, pølser, lek, kaker og til slutt skattejakt/fisking etter snop.

Her er litt av gjengen som var på første møtet med “grandijesus” på fredag 1730 til 1930. Grandijesus er et konsept utviklet av den svært så tiltaksrike bibelgruppa vi er med i. Plottet er som følger:

> vi vil at barna også skal få være med på bibelgruppe siden vi støtt og stadig skal ut på den om kveldene

> opplegget SKAL være svært enkelt på alle måter.

- vi har feks grandiosa til mat. Alle tar med det de tror de trenger

- de som har Grandijesus hjemme hos seg tar ansvar for å bringe Jesus på banen feks med litt sang, et lite dukketeater, en liten andakt, bevegelse til musikk eller lignende  for alle.Kort og                gripende.

> vi bruker fredagen. En flying start på helga med andre ord.

> huset skal ikke vaskes, ryddes eller ordnes mer enn høyst nødvendig før folka kommer

> vi inviterer med oss andre barn/familier eller relativt tilfeldig forbipasserende.

> vi har Grandijesus en gang i mnd foreløpig

Fredag som var var iallefall suksess, så får vi se om dette er liv laga.

Det tok sin tid, men mellom alt det andre i sommer fikk vi til slutt malt huset vårt. Før så det sånn ut:

Her ser vi det malt i ulike gulfarger. Dvs, det var ikke engang malt overalt.

Første skoledag på norsk skole for våre to største.

De nye kyllingene hos Bestemor og Bestefar er stor stas sammen med alle andre dyrene der oppe.

Det har blitt noen netter i telt i sommer. Det er like gøy for de store som for de små.

Forrige telttur involverte også skyting med diverse våpen for både store og små. Det er litt bittert av Veronika med en 375(elefantskuddrifle) skøt bedre enn meg. Jeg trøster meg med at hun brukte skulderbeskytter.

Ellers er jeg plutselig blitt kjæreste med en student. Veronika er i full gang med sosionomstudiet og trives godt med det selv om det er travle dager.

Då me kom fra Peru, reiste me rett til Skånevik og min(Olav)sin heim. Gården eg kjem frå ligg midt i bildet. Her var me ei veke før turen gjekk til sørlandet.

Me måtte sjølvsagt ha ei natt på høytta på fjellet i Skånevik.

Om naturen i Peru er heilt unik og vakker, er det ikkje så verst her til lands heller.

Gjensyn med Bestefar og Tante etter ett år var godt.

Telttur i storm har me også prøvd i sommar. Det gjekk så det knaka.

Gladjente.

Me var og ei lita veke på Voss(bildet) og besøkte familie og var på generalforsamling til NLM.

Ellers kan eg informera om at me har skrubba, malt og malt enda ein gang huset i sommar og truffe masse folk.

Like utenfor Juliaca stod dette huset og vinket farvel til oss da vi forlot byen for siste gang. Fra Juliaca gikk turen til Arequipa og videre til Lima og til slutt Norge.

Her er bilen og bagasjen vår pakket og klar til å lette fra Arequipa. Du tenker kanskje at vi hadde med oss mye bagasje? Jepp, det stemmer. Vi bommet litt på vekta. Dvs vi hadde med oss 63 kilo for mye. I kroner og ører tror jeg det hadde blitt rundt 15000 kroner ekstra å betale for dette. Heldigvis fikk vi sendt bagasjen i noen andre sitt navn, så det gikk greitt det også.

Det var en litt rar stemning på flyplassen da vi skulle reise. Her tar Benjamin farvel med sine to klassekamerater.

I Lima besøkte vi en fontenepark som blant annet kunne by på verdens høyeste fontene og fantastiske lysshow mm.

Et høydepunkt i parken var en fontene som det var mulig å gå inn i. Det var umulig å vite når vannet kom på eller slo seg av, så her måtte en gamble for å komme inn i midten. Det var veldig gøy helt til vi ble veldig våte. Her er Benjamin låst fast bak en mur av vann og venter på at fontene skal stoppe slik at han kan springe ut.

Et siste farvel med Stillehavet og Lima.

Horisonten takket for i år ved å vise seg fra sin beste side da flyet hadde lettet.

Et år i Peru er over. Det føles som vi nettopp reiste bort. Det har på alle måter vært et fantastisk år med utrolig mange spennende opplevelser. Vi har lært mye om en annerledes kultur og sett hvordan misjonen jobber for at flere skal få høre om Jesus som døde for oss.

Til alle dere som fortsatt er i Peru: Takk for et fantastisk år sammen med dere. Vi kommer til å savne både dere og landet. Lykke til med arbeidet.

Vi har fått internett, og en ny sak er på trappene.

Det var ingen tvil om at når en først skulle på guttetur, så måtte det iallefall ha noe med bil å gjøre. Vi hadde to mål for øyet for turen, og gullgruvelandsbyen La Rinconada på 5000 meters høyde og deretter jungelen var vi skjønt enige om at måtte være en ypperlig kombinasjon for en helg.

Reisefølget mitt ser du her. Eg seie ikkje meir om det.

I kilometer og mil ligg ikkje gullbyen langt fra Juliaca. Men på veiane som me kjørte på i helga, tok det litt tid å kome seg fra a til b og vidare til c. Her ser du byen som kvilar i kanten av isbreane. Å sei at den kvilar er vel forsåvidt feil. Det bur ca 30 000 i byen og det yrte av liv. Me var der midt på dagen, så temperaturen var slett ikkje verst. Det frista ikkje mykje å vere der til kvelden med tanke på kulden. Det var ein svært spesiell by kor dei fleste nok går rundt med en stor drøm å finne den store gullklumpen. Eg fekk kjøpt meg 1 gram reint gull til ca 200 kroner, omtrent så masse ein gruvearbeidar kan rekne med å finne på to dagar. Det er heller ikkje nok å berre finne gullet, det må knusast ut av steinen i tillegg. Eit tidkrevande og manuelt arbeid. Eg kunne sagt mykje om denne byen, men det får holde med bildene som kjem under.

Etter dette besøket, gjekk turen vidare til jungelen og veldig mykje dårlegare veiar. Veldig dårlige, men me kom oss heilt ned til byen San Juan del Oro på 1300 moh. I denne delen av Peru er nok ikkje bleikansikter kvardagskost, men det var litt av sjarmen. Overnatting fekk me for 20 kroner natta og middagsprisen låg jevnt på 7 kroner med forrett. Ikkje ein dyr tur altså. Det florerte i mandarinttre og banantre, men apekattar og papegøyar fekk me ikkje sjå så masse av.

Alt i alt ein strålande tur.

Dette er det noen av lærerne i Juliaca holder på med når de ikke er på jobb. Sjekk denne linken: http://www.youtube.com/watch?v=IDLYXmiIAt4

Vel i skrivende stund befinner Veronika og jeg oss paa et bedre hotell i La Paz, Bolivia. Veronika ville ikke forlate Peru foer hun ogsaa hadde vaert i nabolandet. Derfor tok vi kummerlige taxier og busser i dag og reiser hjem i morgen. I kveld noet vi middag 15 etasjer over bakken med vakker utsikt over byen med ca 1 600 000 innb med omraadene rundt.

Naa er det mindre enn tre uker til vi reiser hjem til Norge igjen. Det gleder vi oss til og tar med oss mange gode minner. Neste helg reiser jeg, Olav, paa ekspedisjon med et par andre og skal blandt annet besoeke verdens hoeyestliggende by. Det blir nok en siste bloggsak fra den turen.

Kan ellers melde at vi er internettloese og derfor ogsaa telefonloese de siste ukene i Juliaca.