Que pasa?

img_4194

Disse to var ikke de eneste som inntok denne eller lignende stillinger. Verre var det også for de som måtte spy. Hva har skjedd?

img_4193

Her er en

img_4192

Her er en til

img_4191

Enda en forknytt sjel.

img_41491

img_4190

Og her ser du grunnen. Bakerst i siste bildet, helt oppe i skyen. Chachani, høyeste fjell i Arequipa, 6075 moh. Etter turen til Misti(5825 moh) tidligere i høst, ble jeg smertelig klar over at Kilimajaro  faktisk var høyere enn Misti, og mange kjenner har vært der. Dermed måtte jeg opp på Chachani. Foran fjellet er to venner som etter bare noen dager i høyden klarte å bestige toppen. Det er litt av en bragd når en ikke er akklimatisert.

Vi startet turen fra Arequipa kl 0100. Etter tre timer i bil, begynte selve oppstigningen. Vi startet ca 5200 moh, så det høres nokså lett ut med en stigning på kun 900 meter. Men turen har flere opp og nedstigninger underveis, og tynn luft gjør det tungt og puste. Det fleste som var med på turen kan nok også skrive under på at kvalme og hodepine i høyeste grad gjør sitt inntog på denne høyden.

img_41651

Etter 5-6 timers slit kom 8 glade sjeler(og to guider)seg til toppen.Me var 10 som starta, men 2 måtte kaste inn hånkledet på veien opp.

img_4168

Blant de glade sjelene var eg. Glad, frisk og relativt rask.Været var helt topp, noe som absolutt ikke er selvsagt på denne årstiden.

Turen opp gikk relativt greit for de fleste. Det var tungt, men Misti var mye verre spør du meg.

Glad, frisk og rask er ikke en treffende beskrivelse for resten av turen. På tilbaketuren slo høydesyken, trøtt-syken, sliten-syken og syk-syken inn i flokken med full kraft. Bildene over taler for seg, men de får ikke med den labre stemningen, «akk og ve»-lyder og dårlig skjulte oppkastmetoder. Til og med da vi kom i bilen og en skulle tro at returen begynte å for folk glade igjen etter en vellykket tur, ble den stakkars sjåføren(jeg) påført nebbete kommentarer for ufin kjøring. Akkurat som det var min feil at veien var hompete og folka kvalme. Nok om det. Jeg var heldig og var i god form på hele turen.

Jeg skal heller ikke nevne navn eller kjønn på damen som måtte bindes i tau for å få en trygg nedfart. Svimmelhet og kvalme gjorde at guidene valgte å feste denne personen i tau i de bratteste områdene.

Vel tilbake i lavlandet og med turen på god avstand, var alle enige om at det hadde vært en vellykket ekspedisjon(tror jeg).

Oddsen for at kona mi leser dette, er ikke akkurat 100%, men hun skal ha noe av æren for at dette gikk så godt. Hun ble igjen i Arequipa og passet 5 barn for fjellvandrere. Takk skal du ha!

Andre syn på samme tur kan du lese om her og her og her

5 Responses to “Que pasa?”


  1. 1 Marianne Høgsås desember 15, 2008, kl. 5:24 am

    Joda, ganske enig i beskrivelsene. Takk for turen, Olav, med ditt initiativ ble det tur. Hva blir neste…???

  2. 2 Anna desember 15, 2008, kl. 7:40 pm

    Hehehe, så bra dåkke klarte det Olav!
    Og hu som måtte bindes for å få en trygg nedfart stakkar,hehe… Godt dåkke komme dåkke heile ned alle samen :o)

  3. 3 nina hamre desember 16, 2008, kl. 10:20 pm

    Kult, Olav. Du får liksom en spesiell vinkling på turen….
    Neste uke tar vi en tur på Cristo Blanco…den skulle vi vel klare nå…med høydetrening og alt!!!?
    Nina

  4. 4 Grete Y. Martinsen desember 18, 2008, kl. 11:55 am

    Ok Olav! Då er vel tida komen for meg til å GRATULERE deg med å vere høgare enn Kilimanjaro… Eg gler meg VERKELEG på dine vegne…. Var det godt nok?
    Neida, skal ikkje tulle- veldig gøy at de kom opp! Det er jo eigentleg berre pyton å vere så høgt (ja, no har jo ikkje eg vore SÅ høyt, men du skjønar kva eg meiner..) men veldig kjekt å fortelje om etterpå:-)
    Hels gjengen!
    Eg er i ferd med å sende julebrev, og det kjem nok ein del for seint til dykk, men det kjem, det kjem!

  5. 5 Jarle desember 19, 2008, kl. 6:34 am

    Hei

    Det er litt av noen fjell du bestiger. Du bør jo være med i bakkeløp når du kommer hjem. 🙂 Godt å høre at dere er friske og raske. Bra for Benjamin at tannfeen også finnes i Peru.

    Nå er det siste dag på jobb. Det skal bli godt med juleferie. Vi blir stort sett i Mandal, en liten tur til Risør.

    Ønsker dere en kjempefin julefeiring 🙂 Hils hele gjengen.

    Stor klem fra Jarle og Beate


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s




Kort fortalt:

Litt av kvart om livet vårt.

Tidstrøbbel?

desember 2008
M T O T F L S
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031  

Blog Stats

  • 63 598 hits

%d bloggere liker dette: